Tur til Tyskerleiren
13.05.10: I skogen på Tonstøl ligger restene etter radarstasjonen tyskerne brukte under annen verdenskrig. Den ble bygd i 1943 og var i virksomhet til krigen sluttet.
Det var ikke mange som visste at det var en radarstasjon som ble bygd her. Den alminnelige oppfatningen var at dette var en lyttestasjon for å lokalisere skip i Skagerak. Men sannheten var en helt annen. Her lå en av Luftwaffes radarstasjoner. Restene etter denne stasjonen kan en se den dag i dag. Murene etter selve leiren og restene etter master og paraboler ligger i et spredt område, men er godt mulig å finne ved å spørre seg litt fram. I "Historieglimt 2007" har Per Johnny Thoresen skrevet en lengere artikkel om Tyskerleiren.
På Skjærtorsdag var 50 mennesker med Johnny Thorsen og Olaf Lundheim inn til krigsminne, der det ble gitt orientering om hvordan anlegget fungerte .

Tyskerleiren.


Tyskerleiren.


Radaranlegget.

Nytt skilt ved Dypedalsgruva
Endelig er Geopark-skiltet kommet opp ved inngangen til Dypedalsgruva. Nå gjenstår det bare å få en anvisningsskilt ett eller annet sted i sentrum, slik at folk kan finne fram til Løkkebakken. Vi får også håpe at det ikke blir vanlig å parkere like foran skiltet. Slik det er i dag kan både skilt og inngangsparti bli skjult av parkerte biler. Litt av vitsen er jo at skiltet skal synes fra Løkkebakken .


Nytt skilt ved Dypedalsgruva.

Interessant møte om lystgården på Tåtøy og patrisierliv i Kragerø
Kragerø bibliotek var stappfullt da Carsten Hopstock presenterte den nye boka om lystgården Tåtøy og patrisierliv i Kragerø. Mellom disse to permene får vi et innblikk i livet i Kragerø for et par hundre år siden. Et liv som viser en helt "annen verden" enn den vi er vant til i dag. Her kan vi lese
om skipsredere og store handelshus, om selskapsliv og dannelsesreiser. Vi kan lese om menneskene bak de navnene vi alltid har hørt - Biørn, Heuch, Tønder, Schweigaard og mange andre. Boka er til salgs i bokhandelen og ved å henvende seg til Kragerø og Skåtøy Historielag. Etter bokpresentasjonen var det årsmøte, der årsberetning, regnskap og valg gikk greitt unna. Det ble også vedtatt noen endringer i Historielagets vedtakter. (presentert et annen sted på hjemmesiden).

Sverre Okkenhaug introduserer Carsten Hopstock.


Carsten Hopstock og Jon Mo.

Bra salg fra kiosken
09.12.09: Den nye boka fra Kragerø og Skåtøy Historielag blir solgt fra kiosken på torvet ut hele desember. "Historieglimt 2009" inneholder mange interessante artikler, både fra øydistriktet og ellers. Det er også mulig å få kjøpt tidligere utgaver til en billig pris. Det er Historielagets medlemmer som betjener kiosken, denne dagen Kari Køhler og Jean Aase, og hos dem kan du få opplysninger om lokalhistoriske artilker dersom du er på jakt etter et spesielt emne. Men julegaven i år er altså "Historieglimt 2009" !
Du kan få kjøpt den via denne hjemmesida også.

Boksalget fra kiosken på torvet.

Den nye boka er kommet
03.12.09: "Historieglimt 2009" er nå i salg. Den ble presentert på biblioteket den 3. desember, og nå er den å få kjøpt i Kystbokhandelen, hos Paulsen, hos Jørgensen i Kilen og fra kiosken på torvet. Årets bok har et mangfold av artikler:
Framkomst og transport på isen vinterstid, Fortøyninger og fortøyningsfester i Kragerø-skjærgården, losforlis, historien om ferja "Gamle Kragerø", tre artikler om Kirketomta, Kragerøs første busssjåfør, flere Munch-bilder med Kragerø-motiv, artikkel om Skåtøys egen polfarer - Adolf Juell og om livet
på Furuholmen tidlig på 1900-tallet.
Boka koster kr 150 for medlemmer og kr 250 for andre. Den kan bestilles via denne hjemmesiden.

Bokpresentasjon på biblioteket.

Tur blant kulturminner
13.09.09: Søndag den 13. september ble det arrangert Kulturminnedag over hele landet. Datoen er fastsatt til 2. søndag i september, og i år var mottoet: Dagliglivets kulturminner" med undertittel "Vann i hverdagen". Kragerø og Skåtøy Historielag, Levangsheia Vel og Kystlaget sto for
arrangementet på Stabbestad. "Gamle Kragerø", ferja som kom tilbake til Kragerø i sommer(som et flytende kulturminne)fraktet publikum fra fastlandet og øyene fram til brygga på
Stabbestad. Her hadde Johnny og Arna Thorsen laget en interessant utstilling med dagens motto som tema. Johnny Thorsen var guide hele dagen. Først med foredrag i forbindelse med utstillingen, om skutebygging,om istrafikken, om møllebruk og om husmødrenes vannbæring, blant annet.
Johnny tok oss også med på en rundtur der han fortalte om bosettinga på Stabbestad. På den gamle veien stoppet vi ved en stein der det sto et par tresko. Her ved denne steinen var det skobytte i gamle dager,fortalte han. Nå folk skulle over til byen, kunne de ikke gå i fillete hjemmesko eller
tresko, så da ble treskoa byttet ut med litt mer skikkelige sko, bysko. Ingen hadde mer enn ett par sko.
Johnny tok oss også med til restene etter Wiborgs isbruk. Fremdeles ser vi
murene etter ishusene i skråningen ned mot vannet, og i utløpet av Wiborgtjenna (Gunnulfsvann)står fremdeles demningen fra "istida". Etter rundturen fikk 90 mennesker kaffe og hjemmebakte kaker mens vi ventet på "Gamle Kragerø" som tok oss tilbake til byen.

Gamle Kragerø.


Mange skuter.


Skobytte.


Wborgtjenna.

Kulturminner på Stabbestad
13.08.09: Søndag den 13. september 2009 arrangeres kulturminnedagen over hele landet.
Temaet i år er "Dagliglivets kulturminner" med undertittel "Vann i hverdagen"
Kragerø og Skåtøy Historielag og Levangsheia Vel inviterer til en spennende vandring i kulturminner på Stabbestad, der bruk av vann vil få spesiell oppmerksomhet.
I dag tenker vi ikke så mye over hvordan vi bruker vann. Det kommer ut av springen når vi trenger det. Slik har det ikke alltid vært. Husmødre måtte bære vann inn og ut. Brønner gikk tomme i tørkesomre, og mange måtte gå langt for å skylle klesvasken eller for å hente et par bøtter drikkevann.
På Stabbestad er det også rester etter næringsvirksomhet som var avhengig av vann. Her står demningen etter Wiborgs isbruk på Gunnulfsvann (Wiborgtjenna) og murene etter ishuset ligger tydelig i skråningen ned mot sjøen. Rester etter kverner og møller vil vi også se på turen.
Johnny Thorsen er guide, og han vil fortelle om virksoheten på Stabbestad på 1800-tallet.
I pizzabaren på Stabbestadbrygga blir det utstilling av "Dagliglivets kulturminner". Den omfatter både arbeidsliv og folks levesett. Her er bilder av de fleste skutene som ble bygd på Stabbestad, og her er utstilt gjenstander og husgeråd som kanskje noen kjenner igjen. Utstillingen er åpen fra kl. 1100 til kl. 1500. Turen rundt på Stabbestad er lett og passer for de fleste. "Gamle Kragerø" bringer og henter (se annonse). Ta med mat og bli med på en hyggelig rundtur på sønag .

Gunnulfstjenna.

Avduking av minnesmerket over Adolf Juell
21.06.09: At historier ofte henger sammen med hverandre, er et faktum som gjør seg gjeldene gang på gang. Vi står her ved siden av ”Skjærgårdskatedralen” som  Adolfs far Claus Nilsen var med i byggekommisjonen for. Den 26. desember 1860 ble det på Braatø gård født en gutt som fikk døpenavnet Adolf Juul Nilsen.
Han var 10 år gammel da faren døde. Han reiste til sjøs som 16 åring, ble styrmann da han var 19 år. Kom til Amerika og seilte på innsjøene. Deretter fikk han jobb på Chicago Koppe Hospital, hvor han gjorde en betydelig innsats under en stor epidemi 1880-81. Mønstret så på en engelsk dampbåt som tredje styrmann. Den førte han senere hjem igjen.
Som 22 åring fikk han sine skipperpapirer, og samtidlig forandret han etternavnet til Juell. Og her fikk vi oppklart det mysteriet. Han var skipper på bark ”Helene”, bygget på Bråtøy i 1864, før han giftet seg 24/8 1885 med Maren Malmsteen fra Risør. De fikk fire barn, Klaus i 87, Sverre i 88, Laura i 90 og Olga 91.
Her har vi bevis på at han var hjemom minst en gang i året. Han var også skipper på bark ”Memory” i 1886 – 88, den var bygget på Sjørsvik i 1873.
Så begynte avisene å skrive om Nansen. Han var iferd med å bygge Polarskuta ”Fram”, og han trengte dyktig mannskap.
Jeg har hørt at det var over 2000 som søkte på jobbene. Adolf Juell  ville fryktlig gjerne være med i en eller annen funksjon. Han skrev flere brev til Nansen der han tilbød sin tjeneste. Ja, han var til og med villig til å ta et kokkekurs. Matlaging hadde han ikke noe særlig greie på. Og dermed ble han en av de utvalgte. Med sine skipperpapirer og kokkekurs snakker vi om en overkvalifisert kokk og materialforvalter, som igjen blir stuert i vår verden.
Da hans yngste datter var to år, forlot han familien, og det bar av sted til det ukjente. Det var ingen som viste om skuta eller mannskap ville klare seg, om hvor lenge de ble hjemmefra eller om de i det hele tatt kom hjem igjen. ”Fram” forlot Norge og Vardø den 21/7 1893, fulgte østover nordkysten av Russland helt til de nysibirske øyer, dreide så skuta til nordlig retning, og dermed fryser ”Fram” fast i isen den 22/9 -93. I over 2 år sitter de fast i ismassene, men heldigvis var det bevegelse i isen som driver sakte vestover.
Så endelig 13/8 -96 kom de fri for isen like nord for Svalbard. Tenk, over 2 år totalt isolert fra omverden, kun de samme ansiktene hver enste dag i de 798 dager som de var innefrosset. En vesentlig årsak til at Juell ble valgt til å være med var hans gode humør, det ble sagt at han var et muntrasjonsråd av de sjeldne. Utviltsom var Adolf Juell en person som lærte både fort og grundig. Den første julen klarte han å trylle frem denne menyen:
Oksehalesuppe, fiskepudding med poteter og rørt smør, reinsdyrstek med grønne erter, snittebønner, poteter og tyttebærsyltetøy. Multegrøt med fløtemelk, kransekaker og marsipan, samt Ringnes bokkøl.  Kaffe med annanaspai, honningkake, vaniljekranser, kokosmakroner, søsterkaker m.m. pluss fikener, rosiner og mandler.
Slett ikke dårlig for en som er ny i faget. Nansen hadde tatt med rikelig med forsyninger for 5 år, så i tillegg til ferskt bjørnekjøtt var det ikke mye å klage på i matveien. Vi kan jo si at de hadde fryser om bord, overalt. Legen Blessing sjekket hver måned vekt og blodprøver på alle. Sverdrup, Blessing og Juell gikk opp 2 kg på en måned i februar  94. Det ble tatt i bruk en ny betegnelse i denne sammenheng, den passer forøvrig også på meg. ”Veid og ikke funnet for lett”.
Så endelig 20/8 -96 kom ”Fram” til Skjervøy og fastlandsnorge igjen, med melding om at alt var vel ombord. Avgår straks til Tromsø. Og dermed startet den store velkommen hjem ferden. De fleste byer langs hele kysten, tok i mot og hyllet ”Fram-ferden”, som den verdenssensasjon den var. I våre dager ville vi ha blitt sittende i stresslessen og sett på fjernsyn, og registrert nok en verdensbegivenhet. Men for 113 år siden ble det satt opp egen båt fra Kragerø, for å være med på å møte ”Fram” sammen med hundrevis av andre båter, da den kom inn fjorden mot Honnørbryggen i Kristiania den 9. september, men det skal ikke jeg si noe om nå. Til og med nasjonalsangen ble skrevet om.:
”Ja, vi hilser Nordens Nansen / Som han stiger frem /……”  Adolf Juell kom etter hvert hjem igjen til Skjørsvik og familien. Han fikk betegnelsen Fram-manden Juell , som en æresbevisning.  I 1898 ble han ansatt i staten som tollassistent i Kristiansand, i 1903 ble han tollbetjent.  Vinteren 1909 fikk han lungebetennelse, 48 år gammel, 20. april døde Adolf Juell. Han etterlot kone og fire barn.
Dette var i korte trekk noe om Adolf Juell, men det kommer mer i Historielagets årsskrift ”Historieglimt” til jul. Det har vært og er meget interessant å leite seg fram til løsninger i et slikt arbeide som dette.   Og i dag kan vi avduke en minnestein som er satt opp i takknemlighet fordi han har vist vei og fordi han var den han var. Jeg vil gjerne be Marna Grindland, som er datter til Adolf Juells eldste sønn Claus, foreta selve avdukningen.
Vær så god Marna.

Adolf Juells slektninger ved minnesmerket.


Trygve holder tale.


Emil Engebretsen og Harald Skauen fra Sjømannsforeningen.


Minnestøtten.

Adolf Juell minnes!
21.06.09: Det er 100 år siden polarfareren Adolf Juell fra Skåtøy døde. Med bakgrunn som skipskaptein var Adolf Juell svært kvalifisert som mannskap på polarskuta Fram, og han deltok på Nansens ekspedisjon i Arktis som stuert. Umiddelbart etter gudstjenesten i Skåtøy kirke søndag 21. juni avdukes en minnestein på kirkegården

Adolf Juell.

Det er 100 år siden den første bilen ble tatt i bruk i Kragerø!
14.06.09: Søndag 14. Juni er det 100 år siden en fransk Berliet 1909-modell ble heist i land på kaia i Kragerø. Den var innkjøpt av Kragerø og Opland Automobilselskab og ble satt inn i rute mellom Bø i Tørdal og Kragerø allerede dagen etter. Det var bare en person i Kragerø som kunne kjøre bilen, nemlig Nils Oscar Nilsen.
Dette må feires! Gjør veteranbilen klar! Andre biler også! Veteranmotorsykler er også velkomne!
 I samarbeide mellom Drangedal Bilruter, Sannidal Historielag og Kragerø og Skåtøy Historielag arrangeres en bilkortesje fra Bø i Tørdal til Kragerø. Den skal foregå slik:
 
Start i Bø kl 11.00. Stopp i ved jernbanestasjonen i Drangedal kl 11.30-12.00.
Stopp på bygdetunet i Sannidal kl 13.00-14.00. Her spanderer Sannidal Historielag og Drangedal Bilruter vafler og kaffe! Bare de eldste bilene (førkrigs) får plass oppe på tunet.
Alle andre biler kan parkere ved kirken og langs veien. Det skulle være god plass.
Kl 14 kjører vi videre til Kragerø med ankomst der ca kl 14.30.
 
Kortesjen vil følge Rv 38 fra Bø til Sannidal stasjon med avstikker derfra til bygdetunet. Videre fra bygdetunet til Sannidal igjen og Rv 38 inn til byen.
 
Merk deg rekkefølgen i kortesjen. Den må respekteres:
Først kjører seks veteranbusser og en moderne buss fra Drangedal Bilruter. Deretter veteranbiler, fulgt av biler av dagens bilpark. I den moderne bussen kan alle som vil være med uten bil få gratis skyss.
 
Ved ankomst i Kragerø ønsker vi å stille opp de aller eldste veteranbilene, dvs. Førkrigs modeller, langs Blindtarmen. Vi ser for oss veteranbiler ellers oppstilt på Jernbanekaia og på parkeringsplassen til Fossen. Det er mulig at deler av parkeringsplassen bak Vinmonopolet må stå i beredskap dersom deltakelsen blir stor.
 
Spørsmål eller kommentarer kan sendes Sverre Okkenhaug på sverreo@yahoo.no

Første bilen i Kragerø.

30-årsjubileum og presentasjon av ny bok
04.11.08: I år er det tretti år siden Kragerø og Skåtøy Historielag ble stiftet. Det skal markeres med festmøte på Kragerø bibliotek torsdag den 4. desember kl 1900. I løpet av disse årene er det blitt samlet inn mye lokalhistorisk stoff. En stor del av dette viktige stoffet er kommet på trykk, men det ligger fremdeles mye på vent. Og så kommer det stadig noe nytt inn i historiebildet. Det en opplever i dag, er historie i morgen - så den nære
historien bør også skrives ned og dokumenteres med bilder. I historielaget
er det mange som er flinke til å gjøre akkurat dette.
Kragerøs historie går langt tilbake, og i historielagets årsskrift har vi
også artikler som forteller om Kragerø i tidligere tider.
Trettiårsdagen blir markert både som bursdag og som markeringsdag for den
nye boka. Det blir servert jubileumskake og kaffe, det blir litt
underholdning, og selvfølgelig er "Historieglimt 2008" til salgs.
Historelaget håper mange vil sette av denne kvelden til et besøk på
biblioteket. Temaet "Kragerø før og nå" er alltid aktuelt og et hyggelig
samtaleemne.

Tapetfabrikken på Tåtøy. Edith Thiseth har skrevet om Tåtøy i årets
"Historieglimt".


Artikkel i "Historieglimt" handler om livet på Rauane. Alf Markussen forteller om bosettinga ytterst i havet.

Feiring av Anton Martin Schweigaard
11.04.08: 200 års fødselsdagen til Anton Martin Schweigaard ble markert med flere arrangementer i Kragerø den 11. april. Hovedarrangementet i Schweigaardsparken samlet mange mennesker.
Ordfører Preben Hegland la ned krans og holdt tale om Schweigaards ideer og nasjonsbygging, slektningen Nils Selmer Schweigaard fortalte om Schweigaard som familiemann og Kai Køhler holdt foredrag om selve bysten og kunstneren (Julius Middelthun 1885).
Anton Martin Schweigaard var født på Øya, men flyttet tidlig til sentrum (Bygningen der Fridtjof Johnsen nå holder til), og her ble det satt opp en minneplate.
Det var også en markering på Øya der han ble født. Her fortalte Morten With om huset som nå tilhører Jens Lauerssens Legat.Markeringen ble avsluttet med foredrag av Per Norseng og Ole Menstad i Legatsalen.











Ny spennende bok om bydel i Kragerø
23.05.07: Boka om Jøransberg, Andølingen og Skippergata i Kragerø, er nå lagt ut til salg. Den er skrevet av Mads Olsen, og er et arbeid han har holdt på med i
ca 25 år. Her kan du lese om denne spesielle bydelen, der gate-smauene er så smale at det ikke er mulig å gå to ved siden av hverandre. Her ligger husene slik det
var naturlig å bygge dem for 200 år siden, på småkoller og knauser, tett i
tett. Mye er revet i årenes løp, men stoff om disse husene, og om menneskene
sombodde det, finner du også i denne boka.
Nå er bydelen fredet, og husene pusset opp, og Jøransberg, Andølingen og
Skippergata er blitt et attraktivt bosted.
Boka kan kjøpes i Kystbokhandelen i Kragerø, Paulsen A/S eller ved å
henvende seg til Kragerø og Skåtøy Historielag

Bokkomite Andølingen: Det er Historielagets bokkomite som har stått for utgivelsen av boka om Jøransberg, Andølingen, Skippergata. Her er Mads Olsen og lederen for Historielaget, Sverre Okkenhaug og noen av medlemmene av bokkomiteen: Edith Thiseth, Bjørn Olaf Isaksen, Else Bjørg Finstad.


Lederen for Historielaget, Sverre Okkenhaug, fikk overrakt en flott gave av Mads Olsen. Det var en miniatyrkopi av en klapphammer(redskap fra gammel skipsbygging). Den er nydelig utført og skal brukes som klubbe under møtene i Historielaget. Foto: Aslak Thorsen

Møte om Kirkebukta
31.01.08: Representanter for de politiske partiene, Kragerø Utvikling, kommunens administrasjon inviteres til møte med de lokale høringsinstansene for å utveksle informasjon og synspunkter på utbyggingen i Kirkebukta. Møtet finner sted i kommunestyresalen torsdag 31. januar kl 18.Møtet er åpent for alle interessertet!

Kragerø Bys Venner - Kragerø og Skåtøy Historielag.


En visjon for Kirkebukta -og en appell til folkevalgte og utbyggere
31.01.08: Boligbyggingen på dette unike området bør legges til innsiden av innfartsveien og bygges i terrasser oppover heia. Bygningsmassen utformes som et amfi, slik at alle boenhetene får glede av vakker sjøutsikt. Arkitekturen bør være moderne og brutt opp i små enheter.  Uttrykket kan bli et ekko av boligene som alltid har klatret i heia i Kragerø by. Dette er i overensstemmelse med Sentrumplanen av 2001.
   I området mellom innfartsveien og sjøen bygges drivstoffstasjon for bil og båt. Resten av området legges i første omgang ut til lek og trivsel. Her er det plass til alle generasjoner. Lekestativ for de små, ballbinge og sandvolleyballbane for de større og benker og bord. Det legges ut raust med gressplener og beplantning som skaper trivsel, slik som på Gunnarsholmen. Her kan både innbyggere og besøkende hygge seg i sommermånedene. Om vinteren kan det sprøytes til skøytebane. Strandkanten gjøres pen og innbydende og forberedes for den planlagte småbåthavnen. Det kan sikkert også bli plass til noen sjøboder som inneholder funksjoner som passer inn i bruken av dette området, f.eks. kafé/restaurant, salg av båtutstyr, dusjer og doer. Parkering for de som skal bruke området bør også innpasses.
   Kragerø Utvikling foreslår boliger der de fleste beboerne får utsikt til neste blokk fra stuen sin. Bare noen få leiligheter får priviligert sjøutsikt. Områdene mellom blokkene blir neppe innbydende som friområder. Blokkene stenger sjøutsikten for leilighetene som er planlagt i de enda større blokkene som er planlagt på innsiden av innfartsveien. Fra sjøen vil fire høye gavler dominere inntrykket av Kirkebukta. Arkitekturen er fantasiløst standardisert. 
   Til folkevalgte og utbyggere: Gi området på innsiden av innfartsveien første prioritet i utbyggingen! La flere arkitekter få komme med forslag! Dette kan bli spennende. Alle som skal bo der må unnes sjøutsikt. Drivstoffstasjonen ved rundkjøringen bør også få høy prioritet. Gi den gjerne et moderne uttrykk, men prøv å unngå standardiserte bensinstasjoner som det finnes hundrevis av. Esso har sikkert noen gode forslag som vil kunne gi reaksjoner i retning av: ”Slik kan det gjøres!”
   Vi er alle lei av steinrøysa som bare vokser utover i sjøen. Dette området med sin fantastiske beliggenhet kan gjøres trivelig og innbydende ved hjelp av noen relativt enkle grep. Slipp til landskapsarkitekter og anleggsgartnere. Bygg den planlaget strandpromenaden med en pen kant mot sjøen, f.eks med mur av naturstein. Gjør klar for utlegging av flytebrygger. Bebyggelse i denne delen av området må holdes lav. Sjøboder kan være en mulighet. De er både nyttige og miljøskapende. Prøv å gi substans til uttrykket: ”Ut av tunnelen og inn i perlen”.
   De fleste som har fulgt med i utiklingen i Kirkebukta er sikkert enige i at hele planleggingen etterhvert har glidd inn i en bakevje. Istedenfor begeistring gir folk nå uttrykk for resignasjon overfor noe uungåelig. Ingen er tjent med det. Prøv på nytt! Det som nå skal gjøres i Kirkebukta vil prege dette flotte området for mange generasjoner.
    De som sitter med styringen vil nok si at det er for sent å endre planene. ”Toget er gått”. Det er ikke for sent før blokkene står der. Da er det for sent!

På vegne av styret i Kragerø og Skåtøy Historielag,
Sverre Okkenhaug.

Historielagets boksalg på Torvet
10.12.07: Historielagets siste årsskrift er en fin julegave. I dagene fram mot jul kan du få kjøpt den i kiosken på Torvet. Historielaget får låne kiosken hvert år til dette salget, noe som gjør salgsarbeidet lett og tørt.
Tidligere måtte vi jo pakke sammen hvis det ble dårlig vær. I kiosken får du kjøpt årsskriftet til kr 150, hvis du er medlem. Ikke-medlemmer betaler kr 250.
Kiosken er åpen hver dag, fra kl 11 til kl 14 )

Historielaget selger årsskriftet fra kiosken på Torvet.

100 års-markering for Valonas forlis
06.12.07: Den sjette desember for 100 år siden gikk barken Valona ned ved Stråholmen. Det var et forferdelig uvær, skipet gikk på grunn og ble knust mot svaberget. En ble reddet. Resten av mannskapet ligger gravlagt på Skåtøy kirkegård på Kalstad. Her er det reist en minnebauta over dem. Den sjette desember 2007 ble det lagt ned kranser ved minnesmerket. Eneste gjenlevende etter kapteinen om bord, barnebarnet Rolf Nordlund var tilstede ved kransenedleggelsen. Kommunen var representert ved ordfører Kåre Preben Hegland og kultursjef Harald Bothner. Kragerø og Skåtøy Historielag var representert ved leder Sverre Okkenhaug. Det var også representanter fra Bamble Historielag. Shantykoret fra Langesund sang ved markeringen.
I disse dager er det kommet ut en bok om Valonas forlis. Den er skrevet av Ivar Nefstad fra Porsgrunn. .

Ordfører Kåre Preben Hegland, lederen for Kragerø og Skåtøy Historielag
Sverre Okkenhaug og barnebarnet
til Valonas kapein, Rolf Nordlund, l
egger ned krans ved minnesmerket .


Full sal på biblioteket
04.12.07: Det ble fullt i biblioteket da Kragerø og Skåtøy Historielag presenterte årsskriftet for 2007. Anne Kristine Aas og Else Bjørg Finstad ga små glimt fra boka, og det var servering av gløgg og småkaker.
"Historieglimt 2007" selges fra kiosken på Torvet fram til jul. Her kan medlemmene få boka til medlemspris, kr 150.
Ellers selges boka fra Kystbokhandelen og Paulsens butikk i P. A. Heuchs gt.
Kontaktmann for boka i Historielaget er Barry Thorsen, Brattbaken 14, 3770 Kragerø.

Det var fullt i biblioteket da "Historieglimt 2007" ble presentert.


"Historieglimt 2007" i salg
04.12.07: Årsskriftet for Kragerø og Skåtøy Historielag er nå i salg. Det er den 29.
årgangen, og den inneholder artikler både fra byen og øydistriktet.
Her kan vi lese om den gangen Kragerø hadde bypost med egne frimerker, og om strevsomme jordmødre som fartet rundt hele distriktet for å ta i mot nye Kragerø-borgene. Årsskriftet har to artikler fra annen verdenskrig:
Unggutten Torstein forteller om tøffe år i tysk konsentrasjonsleir, og i artikkelen om det tyske radaranlegget på Tonstøl får vi nøyaktige opplysninger om hvordan tyskerne overvåket luftrommet fra 1943 til 1945.
Kalstadkilen bedehus er 100 år i år. Det er utgangspunktet for en artikkel om bedehuskulturen.
Vi kan lese om byens parker, hvorfor og hvordan de ble anlagt, og i
forbindelse med Theodor Kittelsens 150 års-jubileum, har årsskriftet en
artikkel om Kittelsenfamiliens eiendommer i byen.
Historielaget fikk alle protokollene til Totalavholdslaget i Kragerø.
Protokollen fra stiftelsen i 1870 er bakgrunnen for artikkelen om denne
virksomheten.
Det kunne være mye dramatikk om bord i en seilskute. Det kan vi lese om i
artikkelen om Hiawata, der kulllasten tar fyr i åpent hav.
I fjorårets årsskrift fikk vi første del av Erlings Henriksens barne-og
ungdomsminner fra Oksekastet på Langøy. I årets hefte forteller han mer.
Boka avsluttes med en artikkel som går fram til vår tid. Urmaker A. Hanssen
på Torvet er 100 år, og vi ser på klokkenes utvikling i denne tiden)

Bøkene selges fra kiosken på
Torvet fram til jul.
Og du får den selvfølgelig
også i Kystbokhandelen.
Kontaktmann for årsskriftet er
Tor Joachim Thorsen,
Brattbakken 14,
3770 Kragerø.



Interessant tegnebok til Sjøfartsmuseet
23.05.07: "Historieglimt 2006" ble den første delen av Erling Henriksens barn-og
ungdomsminner fra Langøy presentert. Resten av minnene kommer i
"Historieglimt 2007". I barne og ungdomsåra hadde Erling en spesiell hobby.
Han tegnet alle skøytene som seilte forbi brygga på Langøy. Etter hvert ble det tegninger av alle skøytene som var innom Kragerø. Dette har blitt en hel bok proppfull av skutetegninger. En flott illustrasjon både av Kragerø-skøyter og andre. Denne boka blir nå levert til Sjøfartsmuseet. En kopi av boka vil bli liggende på Berg-Kragerø Museumn

Gunvor med boka der Erling Henriksen har tegnet alle skøytene som var innom
Kragerø. De eldste tegningene er fra 1930 .


Edith Thiseth fra Historielaget fikk overrakt boka..

Dagstur til Næs Jernverksmuseum og Holt kirke
03.06.07: Søndag 3. juni. Oppmøte på Kirketomta kl. 10.00.
Kr. 150,- pr. person. (Bussreise og omvisning). Bindende påmelding innen torsdag 24. mai til Ingeborg, 35983416, e-post: ilyng@start.no, og Petter, 35982170, e-post: ppihl@online.no. Berg-Kragerø Museums Venner og Kragerø og Skåtøy Historielag inviterer medlemmer og andre til å være med på en dagstur til Næs Jernverksmuseum og Holt kirke ved Tvedestrand.
På Jernverksmuseet kan man rusle rundt på et gammelt industriområde, og også gå en tur i den romantiske parken. Turdeltakerne vil få en omvisning på verksanlegget. Omvisningen begynner med en 15. minutters film, og deretter går vi rundt i produksjonsbygningene.
De gamle norske jernverkene spilte i perioden 1600-1900 en viktig rolle i norsk (dansk) økonomi og samfunnsliv. Jernverkene leverte store deler av det jernet som det var behov for i Danmark – Norge i gammel tid, enten det var kanoner og kuler eller ovner og gryter – eller smijern, som var det viktigste produktet. Næs Jernverk ved Tvedestrand var gjennom mesteparten av jernverkstiden et av de mest betydelige jernverkene i Norge; på 1800-tallet var verket blant de aller fremste.
Det gamle verksanlegget er fredet og bevart som teknisk-industrielt kulturminne, og likeledes er den herskapelige hovedbygning og arbeiderboligene fredet. Alt er en del av et særpreget kulturlandskap, og området gir som helhet et bilde av samfunnet rundt et gammelt norsk jernverk. Like i nærheten av jernverket ligger Holt kirke, som ble verkssamfunnets kirke. Vi kan besøke kirken, og også se på støpejerns gravminner på Holt kirkegård. Jernverksmuseet har en kafe, hvor det serveres kjøttsuppe, hjemmebakst, kaffe og mineralvann. Vi tror dette kan bli en interessant og fin tur, og vi ønsker medlemmer og andre hjertelig velkommen til å være med.

Kittelsentur til Skåtøy
06.05.07: Søndag den 6.mai ble den første "Kittelsenvandringen" arrangert. Turen gikk til Skåtøy, der 80 mennesker fulgte Arnfinn Jensen og Jens Martin Jensen til steder der kunstneren Theodor Kittelsen hadde funnet motiver til sine
bilder. Første stopp var "plasshytta" eller "Pestas hus", som det også blir kalt.
Historien sier at det var nettopp her Kittelsen fant modellen til den gamle
kona i serien om Svaredauen. Plasshytta er en gammel husmannsplass fra midt
på 1800-tallet.
Turen gikk videre til Øvre Saltbutangen. Her bodde Theodor Kittelsen som nygift, og her ble deres første barn født. Arnfinn Jensen fortalte om Kittelsens liv på Skåtøy, og viste bilder kunstneren hadde laget fra sin tid på Skåtøy.
Turen fram til Åsvika gikk gjennom skauen, med Jens Martin Jensen som
turleder. Fra et punkt i Åsvika kunne vi se rett ned på et motiv Kittelsen
hadde brukt i et av bildene sine. Naturen var den samme, bebyggelsen var annerledes. Ved kirken ble gruppa delt. Noen tok en tidlig ferje tilbake, resten gikk med Jens Martin på en flott rundtur:
Harefjell-Blomstad-Dønnevika-Stoppedalen-Åsvika-Kirkegården-Randkilen-Skåtøy
roa.

Bilde 1: Øvre Saltbutangen
Bilde 2: Dette motivet fra Åsvika finner vi igjen på ett av bildene til Kittelsen
Bilde 3: Plasshytta/Pestas hus
Bilde 4: Arnfinn Jensen forteller
Bilde 5: Dønnevika














”Alle filosofikafeers mor”
25.04.07: Onsdag 25. april kl.1900 inviterer på Kanten-festivalen i samarbeid med Berg – Kragerø Museum og Bryggekanten Pub (baksiden av Hellesund-bygget/ tidligere ”Tolema”)i Kragerø sentrum til den aller siste filosofikaféen før selve filosofifestivalen braker løs om en drøy måned. Arrangementet innledes med kåseri ved Kåre D. Tønnesson:

Damenes domene. Fra konversasjon til debatt –
parisiske salonger før og under revolusjonen

Tønnesson er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo og en internasjonalt anerkjent spesialist på den store franske revolusjonens historie. Han er også kjent som en glimrende foreleser, og er en prisbelønt skolebokforfatter og populærhistorisk formidler. Bl.a. skrev han bind 10 av Aschehougs Verdenshistorie som kom ut første gang i 1985 og er oversatt til flere språk, og til revolusjonsjubileet 1989 utgav han boken Revolusjonen som rystet Europa. Frankrike 1789-1815. For tiden holder Tønnesson på med å avslutte en biografi over Madame de Staël som hadde en de mest kjente og innflytelsesrike litterære salongene i Paris under den franske revolusjonen. Kåseriet i Kragerø vil særlig fokusere på hennes og andre kvinners store betydning for salongene. Vi er vel vant med å tenke at kvinnene i eldre tid deltok lite i politikk og åndsliv. Men i de parisiske salongene gjorde de seg sterkt gjeldende fra de siste tiårene av 1700-tallet. Den typen samtaler om viktige spørsmål som vi tilstreber gjennom filosofikafeene, kan med litt velvilje sies å ha sitt opphav i 1700-tallets salongliv. Etter kåseriet blir det tidstypisk klavermusikk ved Einar Bang og anledning til spørsmål og kommentarer til Tønnesson. Deretter vil På Kanten-festivalen invitere publikum til samtale om ”den gode samtale”. Hva er egentlig en god samtale, og hvordan får vi den til?

Entré kr. 50,-

Spørsmål kan rettes til Berg – Kragerø Museum på tlf. 35981453 / 91792937
eller e-post post@kragero-museum.no

Jens Lauersøns "hus i byen" skal gjenreises
12.04.07: Torsdag 12. april inviterte styret i Jens Lauersøns legat til et møte for å drøfte mulige planer for Jens Lauersøns ”hus i byen”. Huset ble i fjor møysommelig revet på tomten i Kirkegaten og merket med henblikk på å gjenreise det på en egnet tomt i Kragerø. Bygningsdelene ligger nå godt lagret på Berg Museum.
Møtete fant sted i Rotunden i Legatsalen og ble ledet av Harald Carlsen. Til stede var representanter for legatstyret, videre Ulf Hamran som er blitt involvert som sakkyndig konservator og Morten Lunøe som arkitekt for en planlagt gjenreising. Til stede var også representanter for følgende lag som dermed meldte sin interesse for prosjektet: Kragerø Turistforening, Norsk Folkehjelp, Kragerø Bys venner, Kystlaget og Kragerø og Skåtøy Historielag. Dessuten møtte Per Nordseng for Berg Kragerø Museum.
Harald Carlsen orienterte om prosjektet og sa blant annet at Legatet tenkte seg at lag og foreninger skulle kunne bruke huset etter en gjenoppbygging og ønsket derfor innspill og idéer til bruksformer. De fremmøtte lagsrepresentantene var alle
begeistret for prosjektet og ga uttrykk for ønske om å delta i en eller annen form. Noen av lagene  kunne også bidra med noe kapital.
Carlsen sa at flere tomter var blitt vurdert, blant andre stedet der huset sto opprinnelig på Jens Lauersøns Plass ved Bybrua. Dette er imidlertid en populær og vel utformet plass som den er. Den mest aktuelle plassen er tomten der Skåtøy kommunehus sto på Øya. Morten Lunøe har, som gave til Legatet, laget et utkast som viser hvordan huset kunne tenkes plassert der.
Styret i Kragerø og Skåtøy Historielag har drøftet planene, og vil foreslå at laget kan legge noe kapital i prosjektet.For historielaget møtte Barry Thorsen og Sverre Okkenhaug. Else Bjørg Finstad var også til stede i det hun representerte turistforeningen





Mer sikring i Dypedalsgruva
17.04.07: For få år siden ble Dypedalsgruva, den gamle apatittgruva bak bedehuset i Løkka, sikret med et stort stålnett langs hele den høyre siden innvendig. Nå er det venstre side av gruva som står for tur. På befaringen den 17.4.07 mente geologene fra Multiconsult A/S at denne siden trengte det de kalte spettrensk. Det vil si at all stein som kan løsne, blir dradd ned, og større blokker blir sikret med bolter.
Geologene mente at dette arbeidet kunne gjøres i vår, slik at gruva kan åpnes for publikum før sommeren )

Geolog Kjetil Moen fra Multiconsult undersøker nøye fjellveggen i
Dypedalsgruva .


Geologene Kjetil Moen og Espen Roe fra Multiconsult og Sverre OKkenhaug og Barry Thorsen fra Historielaget på befaring i Dypedalsgruva .

HISTORIELAGET PLANLEGGER KULTURMINNEDAGEN
09.09.07: Hvert år i september blir kulturminnedagen arrangert. Den er en del av
European Heritage Days, og det er en komite oppnevnt av Miljødepartementet
som har ansvaret for markeringen i Norge. Arbeidet er arrangert som et samarbeidsprosjet mellom staten og frivillige. Kulturminnedagen har hvert år et tema. I fjor var temaet kommunikasjon, noe som ble demonstrert rundt jernbanebygget og Blindtarmen, med gamle biler og trebåter.
I år er temaet: "Til glede og besvær - forsamlingshus, ungdomshus og bedehus". Her ønsker nasjonalkomiteen å belyse samhold, dugnad og identitet.
Forsamlingshus representerer en bygningsmasse av enorme verdier samfunnsmessig sett. Uten ildsjeler og dugnad hadde det ikke vært mulig å
bygge og vedlikeholde så mye, men samtidig knyttet disse byggene folk sammen.
Noen bygg får andre funksjoner etter hvert, noen blir stadig pusset opp og brukes, mens andre ligger forlatt og minner om en aktivitet som var, men hvor ildsjelene er borte.
Det er noe av dette mangfoldet komiteen ønsker at årets arrangementer skal
vise. Dagen er søndag den 9. september 07.
(Opplysningene hentet fra Silja Selfors artikkel i tidsskriftet Fortidsvern)

Kilen Bedehus er 100 år i år.



Sverre Okkenhaug fortsetter som formann
29.03.07: Det ble klart på årsmøtet den 29. mars 07. Alle som var på valg tok
gjenvalg, og det var ingen motkanidater.
Møtet, som ble holdt på Legaten, var godt besøkt, og det var stor interesse
for bildeserien til Per Johnny Thoresen. Han har gjennom mange år registrert
og fotografert fortøyningsbolter og varperinger rundt om i skjærgården. Det som mangler nå er mer nøyaktige opplysninger om hva disse boltene og ringene ble brukt til opp gjennom årtidene. Hvordan greidde mannskapet f. eks å dra en stor skute inn til havn i en vindstille fjord? Historikken rundt disse boltene og ringene er interessant, og Per Johnny Thoresen og Historielaget håper folk som kan fortelle noe om dette, tar kontakt




Årsmøte i Kragerø og Skåtøy Historielag
29.03.07: Torsdag kl. 18.30 har Kragerø og Skåtøy Historielag årsmøte på Legaten. Første post på programmet er vanlige årsmøtesaker: Årsberetning, regnskap og valg. Etter kaffepausen skal det handle om de gamle fortøyningsboltene og ringene vi kan se i fjorder og viker. Per Johnny Thoresen har fotografert og registrert over 150 av dem, og om dette arbeidet skal han fortelle på
Historielagets møte. Disse kulturminnene er fra seilskutetida. Noen av dem
kan dateres helt tilbake til 1600-tallet. De er ikke så lette å se, dersom
du ikke er spesielt på utkikk, men vi har faktisk en "midt i byen". På
Gunnarsholmen.
Mange av ringene og boltene er borte. Noen steder er det bare en liten rustflekk igjen på fjellet. Derfor er det på tide å registrere de restene som er igjen.
På Historielagets møte torsdag, får vi vite mer om dette bolte -og
ringsystemet. Systemet ble ikke bare brukt til fortøyning, det var også en
viktig del av arbeidet med å få skutene helt inn til lossekaia i Kragerø!

LYSBILDER OG FOREDRAG OM FORTØYNINGSBOLTER OG RINGER I
KRAGERØSKJÆRGÅRDEN




Kragerø på verdenskartet
30.11.06: Kragerø er med i etableringen av den Europeiske Geoparken. Jomfruland,
Stangnes, Lindvikskollen og Langøy er blant de områdene som er plukket ut.
Geoparken dekker et område på ca 3000 kvadratkilometer, og omfatter seks
kommuner i Telemark og to i Vestfold. Det geologiske mangfoldet er stort og omfatter mange typer landskap, fra kyst og skjærgård, daler og åser, innsjølandskap og lavfjellsområder.
Torsdag den 30.nov holder regiongeolog Sven Dahlgren fordrag m/bilder om
Geoparken. Møtet er i Legatsalen kl 1830.
Hva vil geoparken betyr for Kragerø kommune? Hvordan vil vi merke at vi har en geopark? Kommer geoparken til å trekke flere turister til Kragerø?
Dette er spørsmål vi kan stille til geologen etter foredraget.
Arrangementet er et samarbeid mellom Historielaget, Turistforeningen og kommunen. I pausen blir det servert kaffe og kaker.
Vel møtt i Legatsalen torsdag den 30. november!




Kulturminnedagen med vrikking og gamle biler
Temaet for Kulturminnedagen i år var "Sted for ankomst og avreise", og Historielagets arrangement var derfor lagt til jernbaneområdet og Blindtarmen. Seks tidligere jernbaneansatte var til stede, noen i sine gamle uniformer. Veteranbilene som kom til etterhvert ble parkert langs brygga, og trekogger og pråmmer ble fortøyd i Blindtarmen. Det kom flere pråmmer med vrikkehol, og publikum fikk se at det fremdeles finnes noen som kan stå i pråmmen og vrikke med en åre, og samtidig komme fort fram!




Kulturminnedagen vil vise ankomst og avreise i Kragerø
Søndag går kulturminnedagen av stabelen over hele landet. Mottoet for dagen
er felles, nemlig "Ankomst og avreise". Dette markerer Kragerø og Skåtøy Historielag ved å legge arrangementet til Skysstasjonen og Blindtarmen.
Inne i Jernbanekafeen blir det utstilling med temaet kommunikasjon. Her blir det vist både malerier og fotografier fra jernbanens og dampbåtenes tid i Kragerø. Blindtarmen har i mange år vært byhavna både for de fastboende og sommergjester i skjærgården, og på søndag håper Historielaget at disse bryggene kan fylles med trebåter. Parkeringsplassene ved Blindtarmen er reservert veteranbiler, og Historielaget oppfordrer alle med gamle biler til å legge turen til bryggeområdene denne søndagen. To veteranbusser har fått plassene ved Jernbanekafeen.
Tidligere ansatte ved jernbanen vil være til stede, noen i sine gamle uniformer. De vil svare på spørsmål og fortelle om hvordan det var å jobbe ved jernbanen. De fleste har vel båtene sine fremdeles på vannet, og alle med trebåter inviteres til Blindtarmen på søndag, slik at det blir en skikkelig mønstring av gode farkoster. Det er mange trekogger i Kragerø, men det begynner å minke på vanlige pråmmer.
Historielaget er på jakt etter pråmmer med vrikkehol, pråm som ikke er "modernisert" til påhengsmotor. Si fra til Historielaget dersom du har en slik pråm, så blir det ordnet med frakt fram til Blindtarmen.
Jernbanekafeen og kafeene langs bryggepromenaden er åpne denne søndagen .




Kulturminnedag om ankomst og avreise
Den årlige Kulturminnedagen går av stabelen over hele landet 10. september. I Kragerø vil årets markering bli lagt til Blindtarmen og Skysstasjonen. Komiteen spør nå etter litt hjelp fra leserne.
I og med at kulturminnedagen denne gangen handler om ankomst og avreise, er det naturlig å legge arrangementet til Skysstasjonen og Blindtarmen. Inne i Jernbanekafeen vil det i anledningen bli vist malerier av Carl Fredrik Monsen med temaet kommunikasjon. Det vil også bli en del fotografier om temaet. Dette forteller Sverre Okkenhaug. Området ved skysstasjonen har fungert som ankomst og avreise sted i mangfoldige år. Herfra gikk den gamle dampbåten, her gikk toget og her er det i dag ferjetrafikk, busstrafikk, bil- og småbåttrafikk. Den første rutebåten begynte å gå i trafikk i 1827, kan Ingeborg Lyng -Olsen fortelle. Det siste gikk i 1968. Jernbanen kom nøyaktig hundre år etter den første rutebåten, nemlig i 1927. Togruta ble som kjent lagt ned i 1989, og nå er det bussene som har overtatt området, sammen med drosjene.
- Vi interessert i å komme i kontakt med folk som har trebåter, og ønsker å samle så mange trebåter som mulig, forteller Bjørn Westhrin. Historielaget vil gjerne utvide Tollbodens trebåtbrygge til å gjelde hele indre del av Blindtarmen.
- Det vi er interessert i er bruksbåter, det vil si treprammer og kogger, sier Okkenhaug. De vil også gjerne komme i kontakt med folk som kan “vrikke”. Dette var en metode som ble brukt en del før, og hvor man ved hjelp av en åre skaper en propelleffekt som gjør at man kan få prammen framover med bare ved å bruke den en åra, forteller Westhrin. Også veteranbiler vil de gjerne ha med seg denne dagen, for ikke minst å skape det riktige stemningen og få hele spekteret av tidligere kommunikasjonsmidler.
På Kulturminnedagen får man også besøk av to gamle rutebusser fra 40-og 50 tallet. Også tidligere ansatte ved jernbanen vil være til stede, noen i sine gamle uniformer. De vil svare på spørsmål og fortelle hvordan det var å jobbe ved jernbanen. .





Rundtur i Kragerøs historie
Turreferat Gjestene fra Tjøme Historielag syntes det var interessant å være med på turen på søndag. Været var fint og temperaturen akkurat passe. Vi startet på Berg-Kragerø Museum, der konservator Per Norseng viste rundt i det gamle huset og i museet. Deretter gikk det med buss og egne biler til Stabbestad og isbruk-ruinene der Johnny Thorsen fortalte om arbeidslivet på 1870-tallet. Neste stopp var museet på Gåsmyr. Denne private samlingen imponerte gjestene. Her er det samlet gjenstander fra bosetting og arbeidsliv fra hele Levangshalvøya, og det ble trangt i kjelleren i samfunnshuset da over 50 mennesker skulle høre hva Johnny fortalte. Turen ble avsluttet med besøk på Portør med glimt fra losenes historie, fortalt av Helge Knudsen Strømme. Og så var det middag på Portør pensjonat.

Ved vakthuset på Portør. Helge Knudsen
Strømme forteller om losene i Portør.


Per Norseng orienterer om Berg før
visningen i det gamle huset.

Landskonferanse for fotobevaring
Arrangør: ABM-utvikling og Arendal kulturhistoriske senter (ABM = museum, bibliotek, arkiv)
Deltaker fra Kragerø og Skåtøy Historielag: Else Bjørg Finstad. Konferansen gikk over to dager (22. og 23. mai 2006) og hadde 140 deltakere.
Alle landsdeler i Norge var representert. Sju historielag deltok, ellers var de ”tunge” institusjonene i overvekt: alle universitetene og universitetsbibliotekene, nasjonalbiblioteket, store arkiver, store museer, databevaringsstiftelser osv. Konferansen var lagt opp med forelesninger og spørsmål.
Og alt gikk på temaet hvordan skal vi bevare den store mengden av fotografier for ettertiden? Det er snakk om mange millioner bilder. Nasjonalbiblioteket er godt i gang med skanning og arkivering av gamle bilder, men skal vanlige historielag få gjort dette arbeidet der,  koster det penger. Det beste er å skaffe et behandlingsprogram for historielaget. Der ble det foreslått ”Primus”, et program som ville passe for mindre arkiver. Det har miniregistrering og ministandard.
Det er forholdsvis billig i anskaffelse og ikke vanskelig å arbeide med. Ellers ble det anbefalt å ta kontakt med andre historielag og mindre arkiv for å få råd. ( i praten rundt lunsjbordet ble det fortalt at DIS kan gi kurs i arkivering på data.) Et av foredragene gikk ut på hvor viktig det var å bruke bildene også som kilde, ikke bare som illustrasjon. Vi fikk se eksempler hvordan bilder bør brukes og hvordan de ikke bør brukes.
To interessante dager var det, men det største inntrykket jeg sitter igjen med er at vi i Kragerø er langt nede på begynnerstigen når det gjelder dette arbeidet. Neste år skal denne konferansen deles i to. Den ene blir bare for historielag, der en kan gå inn i detaljene når det gjelder foto/registreringer på data. En slik konferanse kan mange få nytte av.

Else Bjørg Finstadiler.
Ny formann
Sverre Okkenhaug, ny formann i Kragerø og Skåtøy Historielag. Valgt på
årsmøtet 23. mars 2006.
Tur til Berg og Portør
Søndag den 28. mai får Historielaget gjester fra Tjøme Historielag.
De vil gjerne se Berg Museum og Portør. Programmet for denne dagen ser slik ut:
Velkommen til Berg-Kragerø Museum kl 1030. Konservator Per Norseng viser rundt i museene og i parken. Ca kl 1200 kjører vi til Stabbestad. Rundtur blant restene etter istrafikken i Kragerø. Johnny Thorsen forteller om dette harde livet i 1870 - 80 årene.
Deretter tar vi turen til Gåsemyr. På Gåsemyr ligger et lokalt museum, bygd opp av Johnny Thorsen. Samlingen forteller om bosetting og arbeidsliv på Levangshalvøya. Dersom klokka og været tillater det tar vi en tur til Portør. Her kan vi nyte en fantastisk utsikt fra Vakthuset mens Helge Knudsen Strømme forteller om losene i Kragerø-skjærgården.
Innimellom spiser vi vår medbrakte matpakke. Det er mange fine rasteplasser.
Det kan være kjølig ute ved havet, så det er lurt å ta med varmt tøy.
Gjestene fra Tjøme kommer med buss, vi andre kjører egne biler.

VELKOMMEN!
Referat fra årsmøte på Legaten 23. mars 2006
Ca 40 medlemmer var møtt frem.
Else Bjørg Finstad ønsket velkommen og mintes de to medlemmene som var gått bort, Inger Sandberg og Thorleif Thiseth.

Tor J. Thorsen ledet selve årsmøtet.
Sigrid Haug leste årsberetningen. Enstemmig godkjent.
Tor J. Thorsen leste regnskapet. Enstemmig godkjent.
Kontingenten ble vedtatt uendret, kr 75,-
Valget ble ledet av Sam Lunøe. Det nye styret blir:
    
Leder: Sverre Okkenhaug ny, (2 år)
Nestleder: Else Bjørg Finstad ikke på valg
Styremedlem: Trygve Braatø gjenvalg (2 år)
Styremedlem: Ingeborg Lyng Olsen ny (2 år)
Styremedlem: Bjørn Olaf Isaksen gjenvalg (2 år)
Styremedlem/sekretær: Birgitte Andersen ikke på valg
Styremedlem/kasserer: Tor J. Thorsen ikke på valg
Varamedlem: Bjørn Westhrin ny (1 år)
Varamedlem: Morten Rugtveit ny (1 år)
Varamedlem: Steinar Sannes gjenvalg (1 år)
Revisor: Jens Sandberg gjenvalg (1 år)
Valgkomite: Magne Sættem gjenvalg (1 år)
Sam Lunøe gjenvalg (1 år)
Sølvi Cranner gjenvalg (1 år) 

Else Bjørg Finstad takket Sigrid Haug, som gikk ut av styret for fin innsats der og ønsket velkommen i bokkomiteen.  
Under kaffepausen var det loddsalg og trekning. Det ble solgt lodd for kr 1.835,-
Etterpå viste Arne Fred Solbekk fotos fra 70-80-årene for en meget engasjert forsamling.

Kragerø 29-03-06 Birgitte Andersen, referent

  
Bilder fra nær fortid
På årsmøtet til Kragerø og Skåtøy historielag torsdag vil det bli mulighet til å se bilder fra Kragerø slik det var for 20 – 30 år siden. Det er Arne Fred Solbekk som vil vise bilder han selv har tatt.
- De første bildene er fra ca. 1970, og er svart/hvitt bilder jeg selv tok og fremkalte som ungdom, forteller han. Han var ikke mer enn 10 – 11 år gammel da han begynte med fotografering som hobby, og i dag sitter han med et meget stort og omfattende arkiv.
- Jeg har begynt å skanne inn bildene slik at jeg har dem tilgjengelig på data. Foreløpig har jeg lagt inn noen hundre svart/hvitt bilder – og ca. 5000 dias, forteller han. Selv om 5000 høres veldig mye ut, er det likevel bare ca. en femtedel av alle diasene han har.
- Jeg tenkte det passet å ta med noen av de eldste bildene mine til historielagets årsmøte denne gangen, forteller han.
- Det blir både av steder i Kragerø, og av mennesker som bodde her på den tiden. Folk på min alder og litt eldre vil nok kunne nikke gjenkjennende. Og de yngre vil kunne se hvordan Kragerø har forandret seg på disse årene, forteller han. De aller fleste av bildene har aldri vært vist fram før.
Nøyaktig hvor mange bilder han rekker å vise, kommer an på hvor ivrige publikum er til å kommentere.
- Jeg tar med et par hundre svart/hvitt bilder og et par hundre dias. Så får vi se hvor langt vi kommer, smiler han.

Historielagets årsmøte er på Legaten.

VELKOMMEN!
Årsmøte 23. mars 2006 kl. 18.30
på Legaten torsdag 23. mars 2006 kl. 18.30. Saker som ønskes behandlet må være styret ihende innen 16. mars. Kulturelt innslag: Arne Fred Solbekk viser bilder fra 1970–80-årenes Kragerø. Utlodning. Bevertning. VELKOMMEN!
Salg fra torvkiosken
3/12 - 23/12 2005 Salg av bøker fra kl. 11.00 til 14.00 alle dager.
Gammelt og godt på Skåtøy
Onsdag 26. oktober er det duket for kulturkveld på Skåtøy. Et panel bestående av Ellen Ørnes, Ulf Hamran og Nils Erik Salvesen vil fortelle om gamle gjenstander, som publikum selv har med hjemmefra. Det er Kragerø og Skåtøy historielag som arrangerer denne kvelden i samarbeid med Kulturkomiteen i Skåtøy Vel.

Historielaget har tidligere hatt en rekke slike arrangementer. Det var Inger og Bjørn Sandberg som i sin tid begynte med disse kulturtreffene. De var flere steder i distriktet, og folk møtte i hopetall, medbringende gjenstander de ønsket å vite mer om. De senere årene har kveldene først og fremst vært holdt inne i byen. Nå ønsker historielaget å leve opp til navnet – Kragerø og Skåtøy, og de håper at folk både på Skåtøy og ellers i kommunen har sansen for ideen, og møter opp med gamle ting. Det kan være gjenstander som har en spesiell historie som eierne ønsker å dele med andre, eller det kan være ting de rett og slett ønsker å vite mer om.

Kveldens ekspertpanel består av antikivitetshandler Ellen Ørnes, som nylig har flyttet til Kragerø. Hun er kjent fra fjernsynsserien ”Antikviteter og Snurrepiperier” og har skrevet flere bøker om temaet. Hun er også redaktør av et nytt antikvitets-tidsskrift, som kom i salg denne uken. Tidligere konservator Ulf Hamran har sterk tilknytning til øya, og sammen med Nils Erik Salvesen kan han fortelle om lokale gjenstander. Foruten rene faktakunnskaper, vil de som ønsker det også kunne få en vurdering av hva tingene er verd.
Kulturkomiteen vil stå for kafésalg av rundstykker, vafler, kaffe og te, og det vil bli utlodning. Kveldens konferansier blir Trygve Braatø.

Det går ferje fra byen i passelig tid før arrangementet, og Kragerø Fjordbåtselskap stiller med gratis bussfrakt fra Skåtøyroa til Flerbrukshuset. Det går taxibåt tilbake fra Kirkebrygga etter møtet. Det er sikkert mange by-folk som ikke har sett det nye flerbrukshuset, og nå har de en gylden anledning. Og hvis du synes det høres tungvint ut å reise fra Kragerø til Skåtøy, så må vi bare minne om at det ikke er lenger enn det Skåtøy-folk må regne med hver gang de er på arrangementer i byen.
Kulturminnedagen i Kragerø den 11.sept.05
Motto for Kulturminnedagen 2005 er "Fra slegge til mus". Dette har Kragerø og Skåtøy Historielag tatt bokstavelig og lagt programmet til gammel gruve og moderne steinbrudd.
Vi starter i den gamle apatittgruva - Dypedalsgruva- bak Kragerø bedehus kl 1100. Her vil Alf Olav Larsen fra Telemark Geologiforening fortelle om gruvedrift i 1850 årene. Etter dette blir vi kjørt med buss til Valberg og NCC råstoffer. Dette er et moderne steinbrudd, der slegga er byttet ut med data-taster. Daglig leder, Frode Jørgensen, vil vise oss rundt og fortelle om moderne metoder for å bryte ut stein.
Etterhvert vil bussen kjøre oss til Berg-Kragerø Museum, der vi tar matpause i den gamle hytta. (Ta med mat og drikke) Konservator Per Norseng vil fortelle om feriehusenes utvikling fra 1930 årene fram til i dag.

Velkommen til en interessant dag med Kragerø og Skåtøy Historielag.
Byvandring i Kragerø
I Nå kan du gå på tur i smauene i Kragerø uten å gå deg vill. Samtidig får du opplysninger om det området du går i. Den lille boka "Byvandring i Kragerø", som nettopp er kommet ut, kan være veiviseren din rundt i byen. Dette er en turbok for sentrum. Den er delt inn i fire forskjellige områder: 1)Hovedbyen, 2)Øya, 3)Barthebakken, Biørnebyen og Løkka, 4)Kirkegata, Andølingen, Jøransberg. Til hvert område finner du gode oversiktskart, der bygninger og severdigheter er nummerert slik at de er lette å finne igjen.Kort historikk finner du ved de forskjellige punktene. Boka er på 90 sider, den koster 100 kroner og er lett å ha med seg i en lomme eller i en veske. Den er til salgs i bokhandelen og i turistbedrifter. Du kan også få den tilsendt. (da blir det pluss omk.)
Kontakt Else Bjørg Finstad tlf 408 900 98 - 35 98 19 22
Edith er sytti!
Uke 24 2005: I denne uka blir det fest på Furuholmen! Dronningen av holmen fyller sytti år. Og som dronning her kommer hun ikke til å abdisere, selv om hun har abdisert fra tronstolen i Historielaget. I over seks år styrte hun Historielaget fra det gule huset på Furuholmen. “Edith og Thorleif” er blitt et begrep i arbeidet med lokalhistorie i Kragerø. Ingen vet hvor mange arbeidstimer de har hatt foran dataskjermen, eller med tyding av dokumenter. Omfattende registre av navn, årstall, bosted og yrke finnes i huset til Edith og Thorleif. Folk på jakt etter forfedrene ringer og ber om hjelp til å finne tippolderfaren, som de tror har bodd i Kragerø-skjærgården i en fjern fortid. Og Edith går i sine permer og finner den etterlyste slektningen. Det er hyggelig å komme til Furuholmen. Det er ikke alltid det passer med ferga, men Thorleif henter oss i den lille plastbåten, og Edith tar i mot på brygga. To steg fra brygga ligger hagen. Der har vi hatt mangt et styremøte, innrammet av syriner og tidlige sommerblomster. Har vi god tid, (og det har vi som regel når vi er på Furuholmen) tar Edith oss med på en kveldstur innover holmen. Den går på smale veier, opp trapper og nesten over trammen til enkelte hus. På høyeste punktet får vi utsikt ut mot havet og inn til Kragerø. Nær byen - allikevel langt unna. Stresset du føler, blir borte når du kommer til Furuholmen. Her får du hvile og ro. Og det trenger en dronning.
Gratulerer Edith!
Hilsen Historielaget.
Referat fra årsmøte på Legaten 16. mars 2005
Til stede: 38 inkl. styret.
Leder: Edith Thiseth ønsket velkommen.
Årsmeldingen ble opplest v/Sigrid og Ingeborg.
Kasserer: «Barry» leste regnskapet .
Årsmelding og regnskap godkjent.
Kontingenten for 2006 ble ikke endret. Kr. 75,–.

Valg:
Det ble to endringer i styret. Leder Edith Thiset og sekretær Ingeborg Lyng Olsen går ut.
Birgitte Andersen og Sverre Okkenhaug tiltrer styret som henholdsvis sekretær og styremedlem.
Det betyr at vi ikke har noen leder for 2005 så historielaget vil bli ledet av et arbeidsstyre.
Barry takket leder og sekretær for innsatsen i styret. Edith holdt en avskjedstale.

Innkomne forslag:
Endring av vedtektene.
Barry orienterte. Enkelte bemerkninger til ny § 5 men ingen endring.
Ny leder for neste år bør velges for 2 år, nestleder for 1 år
Pause med kaffe og utlodning.
Arne Fred Solbekk var behjelpelig med å få vist en film som NRK tok opp i 1964 fra Kragerø og Berg Museum med Carsten Hopstock som forteller.
Blomster ble overrakt Solbekk.		  
Kragerø hedrer Per Hansson.
Plassen foran rådhuset døpes Per Hanssons Plass
7. mai 2005: Både kragerøfolk og tilreisende samlet seg foran rådhuset i sommerlig solskinn da plassen skulle få sitt nye navn. Per Hanssons hustru Margot var der, sammen med øvrig familie. Først og fremst ble journalisten og forfatteren Per Hansson hedret. Det han stod for, nemlig kampen for frihet og mot det tyranniet som nazismen representerer ble en viktig ledetråd gjennom alle talene. Alle som ga sine liv i denne kampen under Den andre verdenskrigen ble hedret i dag, ikke minst krigsseilerne. Ordfører Erling Laland ga uttrykk for at budskapet i Per Hanssons forfatterskap er en viktig del av plassens nye navn da han sa at dette måtte bli en "kjærlighetens plass".
Kragerø mannskor åpnet seremonien med Kragerøsangen, og avsluttet med "Den norske sjømann". Det var taler av Ordfører Erling Laland, Bjørn Westhrin som hadde arbeidet utrettelig for denne heder til Per Hansson, Kommandør Pål Sætre talte på vegne av sjøforsvaret og Konvoibyen i Risør, Per Hanssons barnebarn, Guro Hansson Bull, takket på vegne av familien og Else Heimstad fra Risør takket på vegne av Konvoibyen og sin mann Leif Heimstad. Fra sine ulike utgangspunkt tegnet de fem talerne et bilde av mennesket Per Hansson og det han stod for, fra hans oppvekst i Kragerø og gjennom hans forfatterskap og sterke engasjement, til hans hjemkomst til Kragerø da han kjøpte huset i Havna. Hans bøker er blitt oversatt til 16 språk, han ble verdiget en rekke norske og internasjonale priser og hederstegn. I Risør har han for lengst fått en gate oppkalt etter seg. Per Hanssons gate går parallellt med Nordahl Griegs gate!
Etter talene avduket Harald Støle navneskiltet på rådhusveggen. Harald Støle var en av bare to som overlevde da kragerøskipet "Eika" ble torpedert av en tysk ubåt utenfor Irland den 19. januar 1940, altså før det tyske angrepet på Norge. "Eika" var fredelig nok lastet med salt.
Da seremonien på Per Hanssons Plass var over, ga kommunen en lunsj for omkring 35 gjester på Victoria Hotel. Ordfører Erling Laland og Varaordfører Arnfinn Jensen representerte vertskapet. Etter ordførerens velkomsttale, ga Erika "Lillemor" Holm et personlig portrett av sin fetter Per Hansson, Kari Westhrin holdt en tale der hun takket Per Hanssons hustru Margot for det hun hadde betydd for ham. Journalist i Dagbladet, Arvid Bryne, fortalte om sin kollega Per Hansson og snakket varmt om hans betydning som journalist. Maleren Tore Juell snakket om sin venn Per Hansson. Til slutt ga formannen i Kragerø sjømannsforening, Hans Kristian Thoner en orientering om foreningens arbeide.
Det ble en verdig seremoni som markerte det nye navnet på plassen foran rådhuset.
S.O..
Bjørn Westhrin holdt tale da Per Hanssons plass ble innviet på lørdag den 7. mai. Til venstre sitter Per Hanssons familie.


Harald Støle og Bjørn Westhrin avduket skiltet som forteller at Rådhusplassen er blitt Per Hanssons plass.
Dåp og jomfrutur

Den nye ferga "Kragerø" ble døpt i går. (onsdag den 4.mai 2005) og mange mennesker hadde samlet seg på kaia for¨å være med på denne historiske begivenheten. Kragerø Sangforening sang sjømannssanger og Kragerø skolemusikk spilte. Etter dåpen sang alle de frammøtte "Ja, vi elsker" . Så stort kor er det bare 17. mai i Kragerø.
Den nye ferga er en flott skute. Den har salong med en liten kafe, og den har soldekk med plass til 100 passasjerer.
Naus og Jesper blir små sammenliknet med dennne nye nye "kjempen" . Det kom tydelig fram da "Jesper" fulgte "Kragerø" på jomfruturen i går.
"Kragerø" blir satt inn i rute om noen dager. De første dagene framover nå, blir ferga liggende ved kai, slik at folk kan gå ombord å gjøre seg kjent.
Anne Gunhild Wiik døper "Kragerø". Ellers på bildet: Formann for Fjordbåtselskapets styre, Christien Wiik, repr. fra Aas verft på Vestnes, Halvor Aas og daglig leder for Kragerø Fjordbåtselskap, Helge Rognli.


"Jesper" blir liten bak "Kragerø" der de holder følge mot Skiensund på Jomfruturen i går.
Historisk begivenhet i Kragerø
Tirsdag 26. april 2005: I dag kom den nye ferga til Kragerø. Den klappet til kai på dampskipsbrygga, og den ruva kraftig i forhold til "lille" Jesper. Navnet på den nye ferga er "Kragerø", og er helt annerledes innredet enn det vi er vant til.
"Kragerø" har alle passasjerene på dekk, bilene er på bildekket under. Ferga har stor salong med kafè, og over salongdekket ligger soldekket, med plass til 100 personer.
Ferga er bygd i Vestnes, og skal døpes onsdag den 4. mai kl 1400. Da kan vi komme ombord for å ta vidunderet i øyesyn.
1905 - året da Edvard Munch flyktet utenlands
Lørdag 9. april kl. 1700 i Legatsalen: Berg-Kragerø Museum inviterer sammen med Komiteen for Unionsjubileet og Kragerø og Skåtøy Historielag til spennende foredrag i Legatsalen (Sparebanken Sør) ved Kragerø torg lørdag 9. april kl. 1700. Bodil Stenseth skal da snakke om kunstneren Edvard Munchs forhold til Norge og Kragerø. Munch hadde et belastet forhold til hjemlandet. Mens nordmenn flest feiret oppløsningen av unionen med Sverige, holdt Munch seg utenlands. Da han kom hjem til Norge for godt etter et nervesammenbrudd og sykehusopphold i København 1908 ˆ 1909, var det i Kragerø han først slo seg ned og fant roen. Vi tror dette foredraget vil vekke interesse både blant kunstinteresserte og lokalhistorieinteresserte.

Stenseth er historiker og skribent. Hun har utgitt en lang rekke bøker om kulturhistoriske emner, mye om kunstnere og kunstnermiljøer. Sist høst vakte hun mye oppmerksomhet og debatt med Munch-biografien Pakten. Munch - en familiehistorie. Blant hennes tidligere bøker kan nevnes Modellen (1988, om modellen Birgit Prestøe), Sangerinnen. Cally Monrads liv og kunst (1990), Ekteseng og bordell. Om 1790-årenes seksualopplysning (1997), Eilert Sundt og det Norge han fant (2000), En norsk elite. Nasjonsbyggerne på Lysaker 1890-1940 (1993, rev. utg. 2000), Sonja Henie. Kvinne på is (2002).

Arrangementet er et samarbeid mellom museet, Komitéen for Unionsjubileet og Berg-Kragerø Museum og inngår i Krageøs markering av hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. Entré: kr. 30,-.

Kontaktperson: Per Norseng, tlf. 35981453 - 91792937

Vel møtt!
Gammelt gjensyn på årsmøtet
TV-program fra Kragerø anno 1964
Årsmøtet til Kragerø og Skåtøy Historielag er i år på Legaten den 16. mars kl. 18.00. Foruten de vanlige årsmøtesakene med årsmelding og valg av nytt styre, blir det et veldig artig kulturelt innslag. En kopi av et TV-program som NRK sendte i 1964 der Carsten Hopstock presenterte Kragerø og alle de gamle lystgårdene som lå rundt byen. Hovedvekten er lagt på Berg. Med utførlig historie om huset, menneskene som bodde der, gjenstandene og bakgrunnen for at det ble et museum. I programmet ser vi glimt fra forskjellige steder i byen: brygger, smau, Andølingen og Hovedbyen. Altskjer i svart-hvitt. Ikke en plast-båt å se! Programmet ble sendt forholdsvis tidlig i fjernsynets historie, og det er ikke sikkert så mange hadde anledning til å se det den gang. Dermed er det ekstra hyggelig for historielaget å kunne tilby et gjensyn med Kragerø som det var for vel 40 år siden.
Styret
Boksalg av Historielagets årsskrift 2004
Det måtte bæres inn ekstra stoler på biblioteket på onsdag. Da hadde Historielagets sin presentasjon av det nye årsskriftet. Etter presentasjonen var mange intressert i å kjøpe bøker. Trygve Braatø sto for salget.
Edith og Thorleif Thiseth sitter på torget sommer og vinter og selger bøker for Historielaget. Om sommeren er det ved et bord ute på torget. Da er det lett å komme i kontakt med folk. Mange er intressert i hva vi har å by på. Om vinteren er det i kiosken. Her  er det godt og varmt, og folk kjøper årsskriftet som julegave. Boka kommer til å ligge under mange juletrær i år også.

Historielagets Årsskrift 2004
til salgs i Torgkiosken fra og med tirsdag 7/12
til og med 22/12. Hverdag 10-13. Lørdag 10.30 til 13.30. Medlemspris 150,– andre 200,–.
Styret
Lokalhistorisk kveld på Biblioteket
Onsdag 8. desember kl.19.00 på Kragerø Bibliotek. Kragerø og Skåtøy Historielag og Kragerø Bibliotek inviterer til lokalhistorisk førjulskveld onsdag 8. desember. Presentasjon av årsskriftet Historieglimt blir i år historisk, det er første gang vi samles i det nye biblioteket. Her er større plass og vi slipper glatta opp og ned Løkkebakken, det er vel mange som er glad for det. Det er stor bredde på årets bok, fra 1700-tallet til etterkrigs-tiden. Vi får stadig nye bidrags-ytere. I år er seks artikler skrevet av personer som ikke har levert stoff til oss før, noen er utenbys fra, noen fra byen. Felles for dem alle er at de kjenner deler av vår bys historie. Tre av de nye forteller  historier om oppvekst og dagligliv i byens nærhet og i skjærgården. Arbeidsliv, sjøfart, bygging av jernbanen, den store thoritt-feberen, kinematografen, storbrannen på Øya, er bare noen av temaene i år. Men også noen av Kragerøs kjente (og kanskje litt glemte?) menn er beskrevet, nemlig rektor Samuel Stub Knutzen og Godtemplaren Lars O. Jensen. Historien om rytterkården som er omtalt i årsskrift 2000 har fått en fortsettelse, fra Danmark kommer nye opplysninger. En av de første artikler i boka er skrevet av Carsten Hopstock. Det er en spesiell historie hvor han forteller om en sukkerskål på Berg. Denne historien går langt utenfor vår by, det kan dere lese om i boka. Vi håper at mange vil komme til et par hyggelige timer med gløgg og pepperkaker. Velkommen til alle fra Historielaget og Biblioteket..

Alle hjertelig velkommen!
Styret
Kragerø og Skåtøy Historielag
Mandag 15. november skal historielaget ha et møte hvor fotograf Jan Hasseleid vil vise deler av sin historiske fotosamling. Det er en stund siden vi har hatt gamle Kragerøbilder som tema på våre møter. Kanskje det er kommet nye innbyggere til byen som også kan ha interesse av å se hvordan ting har forandret seg. Vi har også bedt Jan om å ta med en del bilder med personer fra noen år tilbake. Når vi holder på med artikler i årsskriftet får vi stadig bilder med personer vi ikke vet hvem er. Kanskje dere kan hjelpe? En annen ting vi er interessert i er om noen har private eller andre bilder fra 1905. Neste år er det jubileum, og det vil vi gjerne markere.
Møtet blir altså mandag 15. 11. kl. 18.30 i Legatsalen. Enkel bevertning. Utlodning.

Alle hjertelig velkommen!
Styret

Referat fra møte 15. november

Stor interesse for gamle Kragerøbilder. Historielaget samlet fullt hus. Det er stor interesse for gamle Kragerøbilder. Kragerø og Skåtøy Historielag samlet en stappfull Legatsal mandag kveld. Stoler måtte bæres inn fra siderommene, allikevel måtte mange stå. Jan Hasseleid tok forsamlingen med på en rundtur i Kragerø, slik byen var for ca 100 år siden. Mye av den gamle bebyggelsen er borte, men noe kjenner en igjen, selv om husene er ombygd og forandret så ligger de der de lå tidlig på 1900-tallet. Arkivet til Jan Hasseleid omfatter også portretter, kor, foreninger, arrangementer, bilder fra okkupasjonen og mye, mye annet. Til sammen har han 80-90 tusen gamle bilder. Glassplatene, bildene og negativene kommer fra de gamle Kragerø-fotografenes arkiver som Jan Hasseleid har "arvet", og som han nå tar godt vare på. Gamle bilder blir lagt inn på data, og etter hvert vil han få et formidabelt digitalt arkiv. Mange av de gamle bildene har verken dato eller stedsbeskrivelse. Men fra forsamlingen på Legaten kom det fram mange opplysninger som ble notert. Lederen for Historielaget, Edith Thiseth, oppfordret folk til å spare på gamle foto selv om alt på bildet var ukjent. En gang kunne det komme til nytte..


Dette bildet kunne ingen fortelle noe om. Det ble ikke tidsbestemt, ingen visste noe om dem som er fotografert, og heller ikke hvor det var tatt. Det eneste som forteller noe om bildet er den redskapen mannen til venstre på bildet holder i hendene. I den ene handa har han et måleinstrument til å måle tømmer, og i den andre en merkeøks, til tømmermerking. Det er vanskelig å se, men merket på øksa kan tilhøre enten Vadfoss Bruk eller Kammmerfoss bruk. Ta kontakt med Kragerø og Skåtøy Historielag hvis du vet noe mer om dette bildet.
(For ordens skyld – det lyse partiet midt på bildet er blitzen fra kameraet da det ble fotografert).
Styret
 
Utviklet av Mortens Grafiske Tjenester