Den historiske arven fra kystens folk og sjøfart var tema på et møte som fylte lokalet på Ruffen til bristepunktet. Det måtte bæres inn ekstra stoler for at alle skulle få sitteplass. Mer enn 150 forventningsfylte historieinteresserte ble med på en reise i nære og fjerne farvann, med Tor Dønvik som dyktig reiseleder. Takk til alle som tok turen til Ruffen. Vi håper å få til noe lignende igjen snart.
Kragerøs sjøfartshistorie, med spesielt fokus på de hvite seils dager og Dønviks ukjente bestefar ble fortalt med innlevelse og en smule fantasi. For dette var historien om bestefaren som reiste verden rundt som sjømann uten kontakt med hjembyen. Selv om sikker informasjon var mangelvare, maktet Dønvik å skape et bilde av sin bestefars sjømannsliv og opplevelsene til sjøs og i fremmed havn slik mange unggutter fra Kragerø var med på.
Dønvik er medlem i tre av foreningene, og visste ikke helt hvilken hatt han skulle ta på. Derfor valgte han «Korselua», som i seg selv får tankene til å dreie seg om sjømannskap og kystkultur.I sin innledning til møtet la Dønvik vekt på kystkulturens betydning for Kragerø og oss som bor her.En levende kystkultur snakkes det ofte om, men hva er nå det? Den er simpelthen at det bor folk på øyer og langs kysten som er avhengig av, jobber med og bruker sjø og kyst i dagliglivet. Med et fisketomt hav, laber sjøfart med få sjøfolk i vår kommune, snakker vi vel snarere om en utdøende kystkultur. I tillegg ser vi at den moderne tid og pågående steds- og byutvikling stadig tar kvelertak og ofte tar knekken på det som er synlig fra tidligere tiders kystkultur?
Og videre: – Nå har vi fått en europavei på sjøen og hvis den levende kystkulturen er utdøende, er det desto viktigere å ta vare på den gamle, altså historien.Han kom med stikk til både eiendomsutviklere, politikere og myndigheter som etter hans mening gjør lite eller ingenting for å ta vare på kystkulturen. Noen unntak er det likevel. – Noen få beboere og sommergjester restaurerer og tar vare på tradisjonelle hus, hytter, buer og båter i privat regi.
Dønvik kom også inn på frivillighetens betydning. Når næringsliv og myndigheter gjør lite eller ingenting, overlates ansvaret for å ta vare på vår felles historiske arv fra sjøfart, fiskeri og skjærgårdsliv til frivilligheten, og da er det til og med mulig å få støtte til gode prosjekter både her og der. Etter foredraget var det tid for presentasjon av foreningene. Man fikk et innblikk i et omfattende frivillig arbeid for å ta vare på lokal identitet.
