Kragerøminner av Fredrik Hougen

Enestående historiebok

Kragerø gjennomgikk en rivende utvikling i siste halvdel av 1800-tallet. Mange bidro, på ulike måter, til denne utviklinga, kanskje aller mest Fredrik Hougen. Han kom til byen i 1844, og jobbet som klokker og lærer her i 57 år. I tillegg til kirke og skole var han engasjert i mye annet samfunnsbyggende arbeid: Veiutbygging, frivillig fattigpleie, husdyrhold, 17. maifeiring, ny kirkegård, arbeidernes sak gjennom Thranebevegelsen, avholdssaken, frigjøringskampen fram mot unionsoppløsninga i 1905 og frivillig musikkliv. Fredrik Hougen engasjerte seg bredt i samfunnsbygging for Kragerø, som Bjørnstjerne Bjørnson gjorde det for Norge, og begge var viktige bidragsytere til fellesskapets beste.

I dag huskes Hougen kanskje best som pådriver for bygginga av Kragerøs nye kirke (ferdig i 1870), og som leder i byggekomiteen for Kragerø skole (ferdig i 1892). Gjennom sitt arbeid for å realisere disse byggene, og for å fylle dem med meningsfullt innhold, skapte han seg minnesmerker som står der og vitner om hans store innsats for folket i Kragerø.

Da han i en alder av 81 år gikk av som klokker og lærer, satte han i gang med det som skulle bli hans «Kragerøminner». Han var da nærmest blind og ikke i stand til å skrive ned sine erindringer. Hans sønn Knut Johannes, skrev ned i jeg-form det faren fortalte det ble trykket som føljetong i lokalavisa Vestmar. I 1936 ble beretningene utgitt i bokform, om lag 820 sider, med tittelen «Kragerøminner». I mange år var boka var vanskelig å få tak i, men i 2022 kunne historielaget stolt presenterte sin omredigerte nyutgivelse av Kragerøminner.

Forfatter: Fredrik Hougen/ Vestmars forlag, 1936

Nasjonalbiblioteket: Kragerøminner

Nyutgivelse 2022: Kragerø og Skåtøy Historielag (i salg)

Nasjonalbiblioteket: Kragerøminner