Historie som er verdt å ta vare på

Siden 27. april 1978

Turen til Bygdetunet er dessverre avlyst

Vi håper å få til en tur og omvisning til høsten. Nye oppdateringer kommer så snart datoen er klar!

NB! Avlyst! Ny dato kommer så snart den er klar.

Bli med til bygdetunet i Sannidal!

Mer enn 300 år med lokalhistorie er samlet på bygdetunet i Sannidal. Det er Sannidal Historielag som står for driften av tunet, der historiske bygninger er tatt vare på for ettertiden. Selv om det opp gjennom årene har vært en lang rekke arrangementer på bygdetunet, er det mange i kragerødistriktet som ennå ikke har besøkt dette unike stedet. Det vil Kragerø og Skåtøy Historielag gjøre noe med. I samarbeid med Sannidal Historielag inviterer vi til omvisning 1. juni kl. 17. Vi kommer tilbake med flere opplysninger.

Følgende informasjon er hentet fra Sannidal Historielags hjemmeside.

I Vestre Sannidal ble det dannet en sandbanke av isbreen som dekket Norge for omkring 10.000 år siden. Sandbanken har gitt bygda navn. Den het på gammelnorsk Sandhaukadalir – dalen med sandbanken. Her var trolig første bebyggelse med gården Mo som sentrum. På 1200-tallet ble den første kirken reist. Deler av denne stavkirken finnes i den nåværende kirken fra 1772.

Stiftet i 1942 Sannidal Historielag ble stiftet i 1942, med formål å nedtegne hva folk visste om skikk og bruk i gammel tid, samle eldre møbler, husgeråd og redskap, samt arbeide for å skape et bygdetun. Bygdetunet ble virkelighet i 1949 da tomta på furumoen like vest for kirken ble skilt ut fra gården Øvrebø og gitt som gave. Her er det samlet bygninger fra 17- og 1800-tallet. De er flyttet hit fra forskjellige steder i bygda, og rommer inventar og redskapssamlinger. Uten gaver og dugnadsinnsats fra bygdefolket hadde ikke bygdetunet vært en realitet i dag.

Hvert år er Sannidal Bygdetun ramme om den lokale 17. mai-feiringen. En bygdetundag finner sted annet hvert år og aktiviserer medlemmer av Historielaget og elevene ved Sannidal ungdomsskole. Området blir ellers brukt til andre større og mindre aktiviteter som grautfest og skogdag.

Sannidal Bygdetun ligger omtrent 1 km vest for avkjøring fra E-18 på Tangen i Sannidal, og videre ca. 300 m forbi kirken i bygda.

Nyttig møte med riksantikvaren

Det ble et interessant og tankevekkende møte med Riksantikvaren torsdag 20. april. Mange hadde møtt opp for å høre på og gi innspill til foredragene om kulturminner og eldre bymiljøer som ressurs.

Ordfører Grunde Knudsen, seksjonsleder hos Riksantikvaren Linda Veiby og Riksantikvar Hanna Geiran.

Det var fullt hus på Biblioteket torsdag 20. april. Kragerø Bys Venner og Kragerø og Skåtøy Historielag hadde invitert Riksantikvar Hanna Geiran til å snakke om kulturminner og eldre bymiljøer som ressurs. Foranledningen var den tragiske brannen i sentrum. Vi ville gjerne få gode råd i forbindelse med gjenoppbygging av det berørte sentrumsområdet.

Riksantikvaren holdt et morsomt og lærerikt foredrag om hvordan tradisjonsrike bygningsmiljøer kan være ressurser i byutvikling. Riksantikvaren begynte med et raskt tilbakeblikk på samfunnets holdninger til eldre bygningsmiljøer, fra 60 og 70-tallets «riv skiten og bygg motorvei» til dagens grønne skifte der gjenbruk og egenart er stikkord. Det er bedre for miljøet å oppgradere et eksisterende hus, i stedet for å rive og bygge nytt.

Også kulturminneforvaltningens egne holdninger er endret gjennom årene. Mens kontrast og annerledeshet ofte var svaret når det ble bygget nytt inne i gamle bygningsmiljøer, snakkes det i dag om byreparasjon og at det skal legges vekt på lokal og regional byggeskikk. Særpreg, egenart og stedsidentitet skal danne grunnlag for erstatningsbygg der det er nødvendig, slik som ved en brann i en del av et tradisjonsrikt trehusmiljø.

De siste årene har det vært gjennomført flere store undersøkelser som viser at også den økonomiske verdien øker i vernede bygningsmiljøer. Folk vil gjerne bo i eller nær slike områder – men forutsetningen er at bygningene og områdene mellom dem blir vedlikeholdt. Velstelte eldre bygningsmiljøer skaper trivsel og tilhørighet. Det er også slike områder turistene gjerne vil se. Mangfoldet og det unike i en selvgrodd by som Kragerø gir opplevelser som huskes.

Etter Riksantikvarens foredrag holdt avdelingssjef Linda Veiby en orientering om Riksantikvarens veilednings- og tilskuddsordninger for brannsikring av tette trehusmiljøer. To hundre slike miljøer er identifisert på landsbasis, og sentrum av Kragerø er ett av dem. Kragerø har en brannsikringsplan, men den trenger oppgradering. Det gis tilskuddsmidler både til det å lage en plan, og til ulike konkrete tiltak innenfor det aktuelle området. Det viktigste er likevel bevissthet om mulige brannfeller fra eiers og kommunens side, slik som kontroll av el-anlegg, plassering av søppelkasser i tilstrekkelig avstand fra vegg, lett tilgjengelighet til brannslukningsutstyr og en felles forståelse av hva som må gjøres dersom brann oppstår. På Riksantikvarens hjemmesider finnes veiledere både om byreparasjon og om brannsikring.

Etter foredragene og en kaffepause var det tid for spørsmål. Det var et engasjert publikum som stilte mange gode spørsmål, både til Riksantikvarens to foredragsholdere, og til fylkeskommunens fagleder for kulturarv, Eystein Andersen, som også deltok på møtet. Vi fikk en avklaring av rollefordelingen mellom kommune, fylkeskommune og Riksantikvar. Det ble understreket at kommunen har en særdeles viktig primærrolle gjennom sin arealplanlegging. Det er gjennom bestemmelsene i reguleringsplanene at kommunen kan styre hva og hvordan det skal bygges i byen. Publikum etterlyste også en revisjon av reguleringsplanene for Havnefronten og Fermannsbakken.

De fremmøtte påpekte at kommunen må gjøre forslagene til reguleringsplaner lettere tilgjengelig for publikum og holde møter der publikum kan medvirke før planene er vedtatt. Vi er glad i denne selvgrodde byen vår og vil utvikle den gjennom å beholde særpreget og videreføre Kragerøs unike egenart.

Møte med riksantikvaren

Velkommen til møte med riksantikvar Hanna Geiran. Møtet finner sted på Kragerø bibliotek, torsdag 20. april kl. 18. Alle er velkomne!

Åpent møte med riksantikvar Hanna Geiran

Torsdag 20. april arrangerer Kragerø Bys Venner og Kragerø og Skåtøy historielag et åpent møte på Kragerø bibliotek med riksantikvar Hanna Geiran.

Kragerø Bys Venner i samarbeid med Kragerø og Skåtøy historielag arrangerer torsdag 20. april et åpent møte på biblioteket, der riksantikvar Hanna Geiran skal snakke om eldre bymiljøer som ressurs. Møtet vil bli annonsert. Dagen etter skal Riksantikvaren på befaring i byen sammen med ordføreren.

Kragerø sentrum er et typisk eksempel på en selvgrodd by der bygningene er plassert etter funksjon og terreng, og ikke etter et konstruert gatenett. Kragerøsangen uttrykker dette godt: «.. da ser du en rar liten by». Store branner har vært med på å forme byen, men flere av bygningene har fortsatt en kjerne fra 1700-tallet. De historiske bygningene, den nære tilknytningen til sjøen og de smale, kronglete gatene og smauene gir byen et unikt særpreg som det er viktig å ta vare på.

Kragerøs store betydning som kulturmiljø ble belyst under den tragiske brannen i sentrum nå nylig. Riksantikvar Hanna Geiran uttalte seg på NRK om verdien av byens tette trehusbebyggelse og engstelsen for at brannen skulle få enda større omfang. Nå kommer Riksantikvaren til Kragerø. Vi oppfordrer alle som er glad i Kragerø – og spesielt byens politikere, til å komme på møtet.

Løp og kjøp!

Fortsatt bøker til salgs!

Det var stor interesse for å kjøpe Historieglimt og Fredrik Hougens «Kragerø-minner» før jul. Salget gikk svært bra, men heldigvis er det fortsatt mulig å skaffe seg eksemplarer av de lokalhistoriske bøkene. Når det gjelder Hougens «Kragerø-minner» har vi (pr. 1.4.23) kun 75 bøker igjen. Påskeaften blir det boksalg utenfor Kragerø Faste Billedgalleri fra kl 11 til kl 13.

Historieglimt inneholder 15 artikler fra Kragerøs rikholdige historie. Fredrik Hougens erindringer gir et spennende innsyn i hverdagsliv og viktige hendelser fra andre halvdel av 1800-tallets Kragerø.

Medlemmer av historielaget kan kjøpe Historieglimt for 150 kroner. For ikke-medlemmer er prisen 300 kroner. Hougen-boka koster 450 kroner.

Bøkene kan bestilles her på historielagets hjemmeside, og er også til salgs i Ark bokhandel og i Kragerø Faste Billedgalleri.

Samarbeid som ivaretar

Kragerø og Skåtøy Historielag samarbeider om ulike arrangementer og prosjekter med Kragerø Faste Billedgalleri, Kragerø turlag, Kragerø kystlag, Berg-Kragerø Museums venner, Kragerø bibliotek og Sannidal Historielag. Vi holder god kontakt med historielagene i nabokommunene. Det gode samarbeidet med kulturkontoret i Kragerø kommune til gjensidig nytte er viktig for histoielaget.

Medlemstallet er ganske jevnt fordelt mellom fastboende og hytteeiere og er på totalt ca. 700.

Bli grasrotgiver

Spiller du på nett hos Norsk Tipping og ønsker å registrere Kragerø og Skåtøy Historielag org. nr.: 970 552 219 som din Grasrotmottaker, registreres dette under: “Meny/Grasrotandeler”.

Spiller du via kommisjonær kan du opplyse at du ønsker å få registrert Kragerø og Skåtøy Historielag org. nr. 970 552 219 som Grasrotmottaker.

Tilkytt grasrotandelen på nett