Det var fullt hus på Biblioteket torsdag 20. april. Kragerø Bys
Venner og Kragerø og Skåtøy Historielag hadde invitert Riksantikvar
Hanna Geiran til å snakke om kulturminner og eldre bymiljøer som
ressurs. Foranledningen var den tragiske brannen i sentrum. Vi ville
gjerne få gode råd i forbindelse med gjenoppbygging av det berørte
sentrumsområdet.
Riksantikvaren holdt et morsomt og lærerikt
foredrag om hvordan tradisjonsrike bygningsmiljøer kan være ressurser i
byutvikling. Riksantikvaren begynte med et raskt tilbakeblikk på
samfunnets holdninger til eldre bygningsmiljøer, fra 60 og 70-tallets
«riv skiten og bygg motorvei» til dagens grønne skifte der gjenbruk og
egenart er stikkord. Det er bedre for miljøet å oppgradere et
eksisterende hus, i stedet for å rive og bygge nytt.
Også
kulturminneforvaltningens egne holdninger er endret gjennom årene. Mens
kontrast og annerledeshet ofte var svaret når det ble bygget nytt inne i
gamle bygningsmiljøer, snakkes det i dag om byreparasjon og at det skal
legges vekt på lokal og regional byggeskikk. Særpreg, egenart og
stedsidentitet skal danne grunnlag for erstatningsbygg der det er
nødvendig, slik som ved en brann i en del av et tradisjonsrikt
trehusmiljø.
De siste årene har det vært gjennomført flere store
undersøkelser som viser at også den økonomiske verdien øker i vernede
bygningsmiljøer. Folk vil gjerne bo i eller nær slike områder – men
forutsetningen er at bygningene og områdene mellom dem blir
vedlikeholdt. Velstelte eldre bygningsmiljøer skaper trivsel og
tilhørighet. Det er også slike områder turistene gjerne vil se.
Mangfoldet og det unike i en selvgrodd by som Kragerø gir opplevelser
som huskes.
Etter Riksantikvarens foredrag holdt avdelingssjef
Linda Veiby en orientering om Riksantikvarens veilednings- og
tilskuddsordninger for brannsikring av tette trehusmiljøer. To hundre
slike miljøer er identifisert på landsbasis, og sentrum av Kragerø er
ett av dem. Kragerø har en brannsikringsplan, men den trenger
oppgradering. Det gis tilskuddsmidler både til det å lage en plan, og
til ulike konkrete tiltak innenfor det aktuelle området. Det viktigste
er likevel bevissthet om mulige brannfeller fra eiers og kommunens side,
slik som kontroll av el-anlegg, plassering av søppelkasser i
tilstrekkelig avstand fra vegg, lett tilgjengelighet til
brannslukningsutstyr og en felles forståelse av hva som må gjøres dersom
brann oppstår. På Riksantikvarens hjemmesider finnes veiledere både om byreparasjon og om brannsikring.
Etter
foredragene og en kaffepause var det tid for spørsmål. Det var et
engasjert publikum som stilte mange gode spørsmål, både til
Riksantikvarens to foredragsholdere, og til fylkeskommunens fagleder for
kulturarv, Eystein Andersen, som også deltok på møtet. Vi fikk en
avklaring av rollefordelingen mellom kommune, fylkeskommune og
Riksantikvar. Det ble understreket at kommunen har en særdeles viktig
primærrolle gjennom sin arealplanlegging. Det er gjennom bestemmelsene i
reguleringsplanene at kommunen kan styre hva og hvordan det skal bygges
i byen. Publikum etterlyste også en revisjon av reguleringsplanene for
Havnefronten og Fermannsbakken.
De fremmøtte påpekte at kommunen
må gjøre forslagene til reguleringsplaner lettere tilgjengelig for
publikum og holde møter der publikum kan medvirke før planene er
vedtatt. Vi er glad i denne selvgrodde byen vår og vil utvikle den
gjennom å beholde særpreget og videreføre Kragerøs unike egenart.